Åpent brev til Google Norge

Det er på tide å utfordre illusjonen om «skyen». AI-revolusjonen er ikke virtuell; den er materiell, destruktiv og ressurskrevende. I 2025 krevde verdens datasentre ca. 6900 kvadratkilometer, ingen av de lå i skyen – men landfast og krevde areal, strøm, vann og mineraler. Frem mot 2030 planlegges en dobling av datasentre. Hvor mange kvadratkilometer snakker vi da om?

Se til Finland. Her har Googles AI-ambisjoner manifestert seg som et gapende sår i jorda. I Muhos har selskapet ulovlig rasert 330 hektar med skog og felt en kvart million trær for å bygge et datasenter. De har ikke bare fjernet skogen, men strippet selv matjorda, og etterlatt seg et ødelagt landskap av gjørme og giftig avrenning til lokale elver. Og det før nødvendige miljøkonsekvensutredninger var gjennomført. Når Google senere beklager dette med at de handlet ut fra «beste forståelse av lovgivningen», er det ikke en unnskyldning – det er ren arroganse. Det er et bevis på en bedriftskultur som prioriterer hastighet og vekst over lovlydighet og naturvern.

Denne rovdriften stopper ikke ved skogkanten. Kobber er selve nervesystemet i AI-infrastrukturen, fra kraftoverføring til kjølesystemer. Men dette nervesystemet bygges på ruinene av sårbare økosystemer. Utvinningen krever enorme mengder energi og etterlater seg fjell av giftig avfall og forurenset grunnvann. Det samme gjelder wolfram; en nødvendighet for å tåle det termiske presset fra AI-prosessorer, men med en pris i form av lave miljøstandarder og høye sosiale kostnader i globale forsyningskjeder. I hele det globale Sør betaler de prisen for denne «grønne» innovasjon.

Det virker også som om Googles strategi nå går i direkte mot sine egne klimamål. For å mette det enorme strømbehovet til AI, har dere begynt å flørte med gasskraftverk. I Texas, skal dere slippe ut inntil 4,5 millioner tonn årlig – mer enn hele San Francisco. Også avtalen om Broadwing Energy Center i Illinois, viser en urovekkende trend: Google prioriterer AI-vekst over faktiske utslippskutt. Karbonfangst (CCS) brukes her ikke som en løsning, men som et alibi for å fortsette bruken av fossile brennstoff.

Samtidig som dere ekspanderer, praktiserer dere en kultur for hemmelighold. I USA har taushetserklæringer (NDA-er) blitt brukt som våpen for å skjule vannforbruket for lokalbefolkningen, helt til domstolene i Oregon og Virginia har tvunget sannheten frem. Tallene var mildt sagt alarmerende.

Nå bringer dere denne modellen til Norge. I Skien, Våler og Bjerkreim planlegger dere datasentre som potensielt vil beslaglegge opp mot 10 % av all norsk strøm. Når én enkelt aktør krever en slik andel av vår nasjonale kraftberedskap, er det ikke lenger snakk om næringsutvikling – det er et spørsmål om etisk ressursforvaltning. Hvilken verdi sitter lokalsamfunnene og det norske fellesskapet igjen med når naturressursene våre forbrukes i dette omfanget?

Vi kjenner mønsteret fra andre teknologigiganter som Meta, og vi ser at Microsoft i 2025 betalte så lite som 2,4 % skatt i Norge. Det er uakseptabelt dersom Google høster gevinstene av norsk natur og infrastruktur, mens det økonomiske bidraget til samfunnet er forsvinnende lite. Politikere må tørre å spørre: Er den miljømessige belastningen verdt det?

Google Norge opererer i et land som verdsetter åpenhet, miljøvern og etikk. Dere kan ikke lenger gjemme dere bak globale gjennomsnittstall, amerikanske hemmelighetskremmerier eller unnskyldninger om «misforstått lovgivning» i nabolandene våre.